Scenestrid i Zwickau: Kjønnsforbud forårsaker opphetede debatter!

Scenestrid i Zwickau: Kjønnsforbud forårsaker opphetede debatter!

Direktøren for Theater Plauen-Zwickau, Dirk Löschner, fremfører for tiden en lidenskapelig bønn for kunstens frihet. Midt i et urovekkende kjønnsforbud som ble innført etter styrets insistering, understreker han viktigheten av kunstneriske uttrykk og debatt. Forbudet, som forbyr byansatte og bedrifter å bruke kjønn ved å bruke understrek, kjønnsstjerner og kolon, ble først og fremst initiert av AfD og fant støtte fra Frie velgere, CDU og FDP. Til tross for denne begrensningen, forblir teatret tro mot sin linje når det gjelder kjønn: kjønnskolonet brukes i det nye sesongheftet, som freipresse.de

Löschner, som har vært daglig leder for teatret siden august 2022, har allerede kommet med klare uttalelser om kjønnsforbudet. Han ser det som et forsøk på å få slutt på en samfunnsdebatt og avviser at teatret er under press for å etterkomme. Det som er spesielt interessant er at teatret har endret sine publikasjoner siden 2019, og dette har knapt blitt lagt merke til. Löschner forklarer at det ikke er noen heftige interne diskusjoner om kjønn i teatret; tvert imot: de kunstneriske ensemblene er ganske positive til temaet.

Reaksjonen på kjønnsforbudet

Debutproduksjonen «Katerina in Boots» denne lørdagen kaster et kritisk lys over kjønnsroller og blir i denne sammenheng også sett på som et svar på dagens forbud. Kunstnerne oppfattet tilsynelatende den tidligere friheten for kjønn ikke bare som en rutine, men som en viktig mulighet for tematisk diskusjon. "Nettopp fordi det ikke er noe kjønn på scenen, så vi muligheter i "Teatersport"-formatet for å introdusere humoristiske kjønnsdiskusjoner, sa Löschner. Spesielt nevnes de tre friluftsforestillingene i Plauen, der det til tross for 3000 tilskuere ikke var interesse for kjønnsdebatten, noe som gir inntrykk av at publikum har andre tema på hjertet.

«Kunstens frihet er en verdifull ressurs», understreker Löschner, samtidig som han erkjenner at teatret ennå ikke er direkte berørt av vedtaket, da det kreves instrukser fra ordføreren. Disse kunne åpne eller lukke både dører og porter til teatret basert på deres økonomiske bånd. Men Löschner er fortsatt optimistisk og ser ikke teatret som en moralsk institusjon, men som et sted som ønsker å sette i gang samfunnsrelevante debatter.

Kulturell og sosial kontekst

I bakgrunnen ligger en bredere samfunnsdebatt om kjønn og språk som har pågått i rundt 40 år. Forskere som prof. Helmut Weiß og prof. Eckhard Meineke har kommentert denne utviklingen kritisk. Sistnevnte understreker at mange begreper, som maskulin kjønn, ble valgt uforsiktig. De vidtrekkende endringene i grammatikk forårsaket av kjønnsbevegelsen blir også av mange sett på som ideologisk betydningsfulle. Tim Schröder, vitenskapsjournalist, bemerker at mange forelesere viker unna å bruke kjønn i talen sin, noe som viser hvor splittet diskusjonen til og med er blant eksperter, som dokumentert på mdr.de.

I en tid hvor kunst og sosiopolitiske spørsmål henger uløselig sammen, gjenstår det å se hvordan stridighetene rundt kjønnsforbudet vil utvikle seg og om Plauen-Zwickau-teatret kan fortsette å tilby en plattform for åpen dialog.