Plauen 1989: Modige borgere møter regimet og endrer alt!

Plauen 1989: Modige borgere møter regimet og endrer alt!

Plauen, Deutschland - 7. oktober 1989 samlet en skjebnesvangert dag i GDRs historie mellom 10.000 og 15.000 mennesker på gata i Plauen for å protestere mot det overveldende regimet. Det var den første store demonstrasjonen i DDR og dermed et tegn på begynnelsesendringen. Dette var spesielt bemerkelsesverdig, siden mange av befolkningen brakte motet til å vise seg til tross for myndighetens brutale undertrykkelse. I følge coolis Dette var den største demonstrasjonen i Plauen siden Uprising i 195.

Stemningen i byen var anspent. Samme dag mottok folks politi pålegg om å handle mot den fredelige med makt. Det var ikke en enkel beslutning fordi sikkerhetsstyrkene hadde sine egne bekymringer. Den militære direktøren for den frivillige brannvesenet, Gerold Knie og sjefen for den profesjonelle brannvesenet nektet opprinnelig å gjennomføre denne kommandoen. Likevel tok politiledelsen kommandoen og innvilget kommandoen, som truet helsetilstanden til mange borgere. Dagen etter skrev knær og fire andre brannmenn et protestbrev til byrådet der de fordømte problemet.

opprør og første trinn til frihet

7. oktober var ikke det første uttrykket for motstand i regionen. Valgobservatører i kommunevalget dokumenterte massive valg allerede i mai 1989. Misnøye vokste. 4. og 5. oktober tog med ambassadflyktninger fra Praha rullet gjennom Plauen; Byen var allerede anspent og jernbanestasjonen ble forseglet. Disse hendelsene viser tydelig at innbyggerne ikke lenger ønsket å holde misnøye tilbake.

Plauen New Forum, en organisasjon som kampanjer for endringer i DDR, skulle være grunnlagt 5. oktober, i stedet ble det holdt en fredsbønn. Historiske bannere med krav som "reisefrihet - ytringsfrihet - pressefrihet" prydet demonstrasjonstogene. Deltakerne ble imidlertid ikke bare jaget bort. Politiet prøvde forgjeves å oppløse massene med vannkanoner og et helikopter. Folk forble standhaftige og forble fredelige, selv om statlige organer har problemer med å beholde kontrollen.

arven fra Plauen

Protestene som startet i Plauen var banebrytende for hele DDR. Tallrike andre rapporter, for eksempel wikipediSeite , at byen regnes som pioner for murens fall. Fra 7. oktober 1989 fant demonstrasjoner i Plauen sted hver lørdag, der folk også deltok i området rundt 18. mars 1990. Stasi -sentre og SED -distriktskontorer ble ofte passert, noe som økte presset på regjeringen ytterligere.

Tradisjonelt revolusjonerende hendelser i DDR, som den første mandagsdemonstrasjonen i Leipzig 4. september 1989, var del av en større motstand. Uten disse protestene, kan det hende at den fredelige enden av regimet i DDR ikke hadde vært mulig. Mens folk i Leipzig og andre byer ba om reformer og demokratisering, var demonstrantene i Plauen like overbevist om at en endring var nødvendig. Dette ble til slutt bekreftet 9. november 1989, Berlinmurens dag.

Vendepunktet var et kollektivt verk av motet til enkeltpersoner som var forpliktet til deres tro. Med etableringen av et svingmonument 7. oktober 2010, ble denne arven anerkjent, og minnene fra disse viktige dagene fortsetter å leve. Den fredelige revolusjonen i Plauen er fortsatt et oppmuntrende eksempel på mot til å endre og den ubetingede troen på frihet, så vel som