Sjokkerende avsløringer: Den mørke arven fra DDR-hjemmene i Dresden

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Artikkelen belyser den sjokkerende behandlingen av kvinner i DDR, spesielt i barnehjem og klinikker, og tar for seg forsoningen med denne mørke historien.

Der Artikel beleuchtet die erschütternde Behandlung von Frauen in der DDR, insbesondere in den Kinderheimen und Kliniken, und thematisiert die Aufarbeitung dieser düsteren Geschichte.
Artikkelen belyser den sjokkerende behandlingen av kvinner i DDR, spesielt i barnehjem og klinikker, og tar for seg forsoningen med denne mørke historien.

Sjokkerende avsløringer: Den mørke arven fra DDR-hjemmene i Dresden

I forrige uke gjorde Dresden kommuneklinikk en inntrengende appell til berørte kvinner fra DDRs mørke tid. Målet er å komme over de traumatiske opplevelsene som mange kvinner har lidd i såkalte «gonoréslott». Historiene om overlevende som Jana Mendes-Bogas, som en gang rømte fra et barnehjem i DDR, kaster lys over omfanget av overgrepene som fant sted under regimet. Det melder MDR Fra hennes personlige erfaring sier Jana at mange kvinner som havnet i disse fasilitetene måtte tåle forferdelige gynekologiske undersøkelser - ofte uten medisinsk grunn i det hele tatt.

Som Christine Wöldike, mangeårig ansatt ved Friedrichstadt Hospital, beskriver, var mange av dem i en ynkelig tilstand. Kvinner som ble klassifisert som "antisosiale" ble ikke bare undertrykt i disse hjemmene, men også brukt som rengjøringstjenester, og mange av dem ble til prostitusjon. Vedtakene til ungdomsvernkontoret var altomfattende og foreldrenes innflytelse ble ofte i stor grad ignorert.

Livet i DDR barnehjem

For å forstå bildet av denne tiden riktig, er det viktig å se på de ulike typene barnehjem i DDR. Disse omfattet i tillegg til hjem for foreldreløse barn også faste boliger for små barn og særboliger for ungdom som ble ansett som vanskelig å utdanne. Tidsklikk beskriver at på 1960-tallet økte antall plasser i faste boliger, som mange barn aldri ble løslatt fra. Livet i disse institusjonene ble regulert og barnas individuelle behov ble ofte ikke tatt hensyn til. Målet var i stedet å utdanne unge til å bli «sosialistiske personligheter», noe som i mange tilfeller fikk traumatiske konsekvenser.

Kerstin Gueffroy, et annet samtidsvitne, beskrev imponerende i sin bok «The Hell of Torgau» hva barn og unge måtte gjennomgå i disse hjemmene. Erfaringene hennes er noen ganger så urovekkende at hun ikke bare lider under den fysiske mishandlingen, men også av den følelsesmessige isolasjonen og de strenge disiplinære tiltakene. De pedagogiske metodene som ble brukt her var ofte grusomme og nedverdigende. Deutschlandfunk høydepunkter at disse spesialhjemmene, spesielt på 1980-tallet, i økende grad ble påvirket av Stasi, som samlet inn informasjon om barna i hjemmet og ofte ble forbundet med invasiv praksis.

Den nåværende behandlingen

I lys av denne vanskelige og ofte hemmelighetsfulle historien, appellerer Dresden kommuneklinikk innstendig til kvinner om å stå frem slik at de kan ta et oppgjør med det som skjedde sammen. Jana Mendes-Bogas understreker hvor viktig det er å ta et oppgjør med sin egen fortid og forstå at til tross for alle grusomhetene man opplever, bør man ikke gi opp.

Å gjenoppdage denne historien er viktig ikke bare for de berørte, men også for samfunnet som helhet. Historiene til de overlevende er en kraftig påminnelse om at vi ikke må glemme de mørke kapitlene i fortiden vår, og at de representerer en verdifull lærdom for fremtiden.